Ragnhild Hemsing og Tor Espen Aspaas

«Har Beethoven noe til felles med Myllarguten? Mer enn man skulle tro! Beethoven hørte folkemusikere som levde langs Rhinens løp og beundret uttrykket musikken deres ga for ‘folkesjelen’, et begrep som oppstod nettopp mot slutten av 1700-tallet. Han lot seg inspirere av den østerrikske folkemusikken etter at han flyttet fra Bonn til Wien, noe Sonate nr. 8 bærer sterkt preg av, med Ländler- og runddansrytmer, borduntoner og en dreielire-aktig siste sats full av folkelig og sprelsk humor.

Kreutzersonatens sistesats er en virtuos italiensk tarantella, mens Romanze har folkesangens enkelhet over seg. Beethoven var selve fundamentet for Grieg som komponist – han satt på Beethovens 32 klaversonater mens han komponerte ved pianoet i komponisthytten! Griegs klavergjendiktninger av norske slåtter smelter arven fra Beethoven og europeisk kunstmusikk sammen med folkemusikk på genialt vis, og dette ble en viktig impuls i den norske nasjonale identitetsbyggingen.

Fokus på uttrykk og formidling fremfor på sjangre og smale kategorier, viser oss derfor at det nok er langt mer til felles mellom Beethoven og Myllarguten enn det er som skiller dem!»